Valget av vår første bobil

I mars 2018 var vi egentlig på jakt etter ny seilbåt. Men planene tok en helt annen vending, og 8. mai 2018 kjøpte vi vår første bobil – et valg vi ikke har angret på ett eneste sekund.

I en liten blogg-serie skal jeg skildre opplevelsen av å være bobilfersking. Denne første teksten handler om prosessen, valget og beslutningen om bobilkjøpet. Hvorfor og hvordan?

Ikke seilbåt, men bobil

Jeg føler meg generelt avhengig av å få mine doser av frisk luft. Nå i et vintergrått Sarpsborg, med dårlige skiforhold, går mye tankekraft med til å drømme og legge planer for de lysere dagene vi har i vente. Bobilen står hjemme på gårdsplassen, og minst to ganger i uka lukker jeg opp og merker at lengselen stiger og at smilet blir bredt og forventningsfullt. Snart blir det tur igjen.

Jeg var 56 år da vi kjøpte bobilen for under to år siden. Den første 27-fots familieseilbåten kjøpte jeg allerede som 24-åring. Våre tre sønner fikk oppleve masse frisk sjøluft langs de nordiske kyster gjennom mange somre, med fire ulike seilbåter. Da gutta kom i tenårene ble det noen somre på en familiehytte på Hvaler. Seilbåten ble byttet ut med en rask motorbåt av typen daycruiser, bl.a. for at gutta skulle kunne kjøre vannski og få litt mer fart og spenning.

Våren 2018 trålte jeg finn.no for tredje vår på rad, etter en passe stor brukt seilbåt. Barna var voksne og kona og jeg lengtet etter overnattingsturene. På havet, i skjærgården og i trivelige båthavner, med og uten sosialt samvær med andre. Vi måtte gjøre noe med utferdstrangen og suget etter å våkne opp ulike steder, som bød på nye opplevelser.

Hadde testet bobil

I kald senvinterdag i 2018, på en brygge i Horten, fant vi en seilbåt vi hadde lyst til å gi bud på. Men så slo vi det fra oss igjen. Vi spurte oss hvorfor vi, som ellers er rimelige beslutningsdyktige, hadde dvelt så lenge? Vi var på jakt etter friheten ved å reise på korte og lange turer. Frisk luft, nye opplevelser, aktivitet og mye natur. Så begynte vi å mimre noen år tilbake i tid, da vi leide bobil og opplevde utrolig mye norsk og svensk innlandsnatur i løpet av en uke. Kanskje kjøpe bobil?

Nei, jeg er jo en seiler i sjelen, sa jeg til fruen. Men vi har opplevd det meste på sjøen. Bobil kan gi oss en helt annen rekkevidde, og lengre sesong, parerte Marianne. Jeg nikket. Svaret var jo at vi hadde testet bobillivet – og visste at det ga oss gode opplevelser. Vi leide bobil en uke sommeren 2013, og dro på vestlandstur og syklet Rallarvegen. Så kom drittværet mens vi satt i Flåm og planla turen videre nordvestover. 

yr.no meldte regn en hel uke frem i tid. Samtidig etablerte det seg et varmt sommerhøytrykk fra midt-Sverige og østover. Dermed ble det som i seilbåtlivet – vi la om kursen etter vær og vind. Neste dag var vi i Karlstad. Den siste halve ferieuka ble det golfspill og nye destinasjoner rundt Vänern. Vi konkluderte med at bobillivet hadde mye til felles med båtlivet.

Prosessen og valget

Så tilbake til våren 2018. Vi diskuterte bobilopplevelsen fra 2014. Deretter gikk det fort i bobilsvingene. Vi ønsket oss bobil, en som vi eide og kunne bruke spontant eller planlagt akkurat når vi selv ville. Det ble igjen mange timer på finn.no, men kategorien på søket var endret fra seilbåt til bobil. Det var mange ubesvarte spørsmål, mye research og lesing av artikler på nett. Men dette var vi veldig enige om at vi skulle gjøre.

Vi besøkte fem-seks ulike bobilforhandlere. De fleste i Østfold. Og etter å ha testet ulike typer og størrelser, fant vi ut at det var endel forskjeller. Akkurat som på båt, man får nok det man betaler for. Noen biler hadde mer innvendig knirk enn andre. Det var ulik reaksjon på svingete veier, og veldig store støyforskjeller på motorveien. Vi så på både halvintegrerte og helintegrerte biler, og planla å holde oss under 3,5 tonn til tross for at vi begge har C1-sertifikat og kan kjøre inntil 7,5 tonn.

Vi hadde hørt at vi kunne få en fin og god bobil for 500.000. Men etter å ha testkjørt og vurdert fem ulike biler, endte vi med å investere over 800.000 kroner, noe banken bare applauderte. Vi ville ha stort bagasjerom, med plass til to sykler, golfutstyr, campingmøbler og turutrustning. Vi måtte kunne ha med oss såpass mye utstyr at vi kunne reise på ferie og endre planene underveis etter vær og vind. Konklusjonen ble at vi landet på et anerkjent merke av god tysk kvalitet. Det var også viktig at vi kunne få lokal hjelp og service hvis det skulle behøves. 

Carthago 2014-modell

Det perfekte valget for oss ble en Carthago c-tourer 142 QB fra 2014. Bilen var 3 ½ år gammel og hadde gått 21.600 km. Den var i tipp topp stand, nesten som ny – og godt utstyrt. Vi ville ha en ekstra senkeseng til overnattingsbesøkende, og holdt oss under 3,5 tonn slik at sønnene våre kunne låne bobilen også. Det var nok bagasjekapasitet til å holde vektgrensen til vår bruk.

8. mai betalte vi og fikk bilen.  Dagen etter dro vi på fire dagers jomfrutur til Fjällbacka, en kjent båthavn, og videre til Koberg ved Trollhättan. De to første nettene var vi i kjente skjærgårdstrakter sammen med gode båtvenner. Deretter sa vi farvel til kysten, og ville utforske innlandets mange uopplevde perler.

Status etter sesongen 2018, ble hele 49 overnattinger – hvorav 17 med overnattingsgjester som sov i bobilen men kjørte egen personbil. Vi kunne besøke kjente båthavner langs Svenskekysten, vi var mye i Vänern-området og vi reiste til Danmark. Det ble også en sensommertur i fjellet sammen med voksne sønner, og familiebesøk til Stavanger. Det føltes godt og fleksibelt å ha «medbrakt soverom og leilighet» på fire hjul.